Den nødvendige samtalen - barnViktig at den som gjennomfører samtalen har nødvendig kompetanse og god relasjon til barnetKontakt og informasjon om formålForklar kvifor de skal snakka saman Fortel om observasjonen(ane), kva du lurar påEtterspør kva som ligg bak adferden/endringa (motorisk, sosialt, språkleg, konsentrasjon/merksemd trivsel, fagleg eller anna). Fri forteljing og utdrupingOppfordra til fri fortelling, bruk opne spørsmål. (Kva tenkjer du om...? Kvifor trur du det er slik...? –spørsmål som har fleire moglege svaralternativ) Syt for å vera ein aktiv lyttar (Ver merksam, vis at du er konsentrert om det som vert sagt, spør om meir informasjon, gjenta og oppsummer for å vera sikker på at du forstår rett) Bruk gjerne informert gjetning. (dersom det skjedde trur eg at du...., Kan det vera slik at...?, Eg vil gjetta på at du meinar...) Hald eit opplevingsfokus (Kva var det som faktisk skjedde?, Fortel meir om dette... Korleis opplevde du...?) Oppsummering og avslutningKonkret oppsummering av innhaldet i samtalenTakk for samtalen og ros til barnet/ungdommen Grunn til bekymringOm barnet/ungdomen har fortalt noko som gjev grunn til bekymringPlan for kva som skjer vidare: - Kva skal skje? - Kven skal involverast? Når skal det skje? Tilby hjelp og støtta, ikkje lov noko du ikkje kan stå for Ingenting kom framOm ingenting har kome framAvslutt med daglegdagse temaOpne opp for ein ny samtale Ta nytt initiativ etter nokre dagar Publisert 12.04.2024 10.22 Sist endra 09.10.2024 08.12