Individnivå

Brukarmedverknad på individnivå kan bety å lytta til det barnet og ungdommen seier og ta dei med på råd i saker som omhandlar dei. Brukarmedverknad inneber at brukaren vert sett på som ein likeverdig part i diskusjonar og beslutningar som gjeld dei. I møtet mellom brukar og hjelpar er kommunikasjon heilt avgjerande for å sikra brukarmedverknad.

Nokre punkt som er viktige å hugsa på i møte med brukarar:

• Å ta brukaren på alvor
• Å behandle brukaren med respekt
• At brukaren har tillit og kjenner seg trygg i lag med hjelparen
• At brukaren får hjelp på eit tidlegast mogleg tidspunkt når behovet er der

 Barnets rett til å verta høyrd

Barnelova seier at jo eldre barnet er, jo meir må dei vaksne ta omsyn til barnets meiningar når det skal takast avgjersler som angår barnet.

• Barn som har fylt 7 år og som er i stand til å danne eigne synspunkt skal få informasjon og moglegheit til å seie si meining før det vert teke personlege avgjersler.
• Når barn har fylt 12 år, så skal dei få seie si meining i alle spørsmål som vedgår eiga helse. Meininga deiras skal tilleggjast stor vekt.
• Barn som har fylt 15 år skal få bestemme endå meir, og meir og meir fram til 18 års alder.
• Når ungdommen har fylt 16 år har vedkommande nådd “helserettsleg myndighetsalder” og kan sjølv samtykke til helsehjelp.
• Når ungdommen er 18 år, er ungdommen myndig og bestemmer over seg sjølv. 

Barnets krav på informasjon i henhold til alder:

• Barn under 16 år: både barnet og foreldra, eller andre som varetar foreldreansvaret, skal ha informasjon. Barnet har uansett alder krav på tilpassa informasjon om sin helsetilstand og behandling
• Barn frå 12-16 år: Helsepersonell kan unnlate å informere foreldra dersom barnet ikkje ynskjer dette og ynskjet er basert på grunnar som bør respekterast
• Ungdom 16-18 år: Utgangspunktet er at foreldre ikkje har rett til informasjon utan at ungdommen samtykker. Helsepersonell har likevel informasjonsplikt uten ungdommens samtykke dersom foreldra ikkje kan utøve sitt foreldreansvar utan informasjonen

Retten til medverknad føljer Grunnlova §104. “Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.”

Barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon art.12. “Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barnets meninger skal telle.”

Pasient- og brukarrettigheitslova

Pasient- og brukarrettigheitslova §3-1. “…Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.”

Barnelova

Barnelova § 31. “Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.” 

Familielivet består av store og små hendingar som kan gjera barn til pårørande på ulike måtar. Somme barn opplever at det skjer noko akutt med mamma, pappa eller søsken – ein eller fleire gonger i løpet av oppveksten. For andre er det å vera pårørande ein del av kvardagen.

Helsepersonell har plikt til å ta hand om barn som er pårørande.

Lova

Stortinget har ved lov 16. juni 2017 nr. 53 vedtatt følgende endringer:

• En utvidelse av helsepersonelloven § 10 a som gjør at helsepersonell også får en plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlig helseproblemer (psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade).
• En ny bestemmelse (helsepersonelloven § 10 b) som gir helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør.
  I Eidfjord er det barnekoordinator som har ansvaret for å opprette samarbeid kring barn med sjuke foreldre eller søsken. Kontaktinformasjon til barnekoordinator finn du her.

Les meir om barn som pårørande her.

Ressursar

Ressursar til helsepersonell om samtale med barn og vaksne

• Snakketøyet – digitalt verktøy for deg som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørande
• Snakke med barn – digitalt opplæringsprogram om samtaler med barn

Filmar

Voksne for Barn har i samarbeid med Bravissimo film laget film om det å ivareta barnets perspektiv:

• «Det vi ikke snakker om» – fastlegens samtale med pasienten
• «Det vi ikke snakker om» – barnas perspektiv
• «Det vi ikke snakker om» – samtale med barna
   

Opplysningsplikta (“meldeplikta til barneverntenesta”)

Opplysningsplikta til barneverntenesta er todelt. Du har ei sjølvstendig plikt til å melde i frå til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn

• vert mishandla eller utsett for seksuelle overgrep, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller utsett for annan omsorgssvikt.
• at eit born har ei livstruande eller alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling.
• at eit born med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengande barn ikkje får dekt eit særleg behov for behandling eller opplæring.
• at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskjehandel

eller

• når eit barn har vist alvorlege åtferdsvanskar ved å gjere seg skuldig i alvorlege eller gjentekne lovbrot, ved problematisk bruk av rusmiddel, eller ved å ha vist anna form for utprega normlaus åtferd.

Tilsette har også plikt til å svare når barneverntenesta ber om opplysningar.  

Privatpersonar har også eit moralsk ansvar for å melde i frå, men ikkje eit juridisk ansvar slik offentlege tilsette og helsepersonell har.

Er det mistanke om at foreldre/føresette utsett barn/unge for vald og overgrep skal IKKJE foreldra/føresette orienterast om at barnevernstenesta vert kobla på.  

Er du usikker på om du skal melde til barnevernet?: Då har du høve til å ringe til barnevernstenesta og drøfte saka anonymt. 

Bekymringsmelding til barnevernet

Anna samarbeid med barneverntenesta

I mange sakar er barneverntenesta ein naturleg samarbeidspart og hjelpeinstans, også når meldeplikta ikkje er utløyst. I slike sakar har du ikkje plikt til å melde, men dersom du meiner det er til det beste for barnet, bør du introdusere barneverntenesta som ein aktuell hjelpeinstans for barnet og familien. Ein kan også ta kontakt med barneverntenesta i framkant slik at tenesta kan møte den tilsette og familien og då informere om kva hjelpetiltak dei kan bidra med. For å få hjelp frå barenvernstenesta må det liggje føre ei melding, i slike tilfeller kan meldinga skrivast i saman med foreldra/føresette og evt. barnet/ungdommen. Hugs: Forledre/føresette skal ikkje kjenne til meldinga dersom det er mistanke om vald eller overgrep i frå foreldre/føresette. 

Me skal heile tida jobbe med å forbetre arbeidet vårt med tidleg identifikasjon og oppfølging av utsette barn. Då er det viktig at me jamleg evaluerer og jobbar med å utvikle og forbetre planane me har sett i verk på kommunenivå, einingsnivå og individnivå.

Evaluering på individnivå

På individnivå skal me jamleg evaluere handlingsrettleiaren og bruken av denne. For at rettleiaren skal vere eit godt verktøy for alle tilsette som arbeider tett på barn og unge er det viktig at rettleiaren er “levande” og heile tida tilpassast etter behov og utfordringar i dei ulike kommunale einingane.

Det er BTI koordinator som jamleg tek opp handlingsrettleiaren til evaluering og held “tråden” ute i dei ulike einingane.