Kva er ei uro eller ei bekymring?

Å beskriva uro er utfordrande. Det kan vera noko du har sett eller høyrt, eller ei kjensle for situasjonen. Du skal prøva å setja ord på uroa du kjenner – før du tek saka vidare.

Du skal snakka med barnet for å høyra kva det sjølv tenkjer om det du ser, har høyrt eller kjenner på. Unntaket er dersom uroa gjeld mistanke om vald og overgrep. Då må du ta kontakt med barnevern eller politi.

Konkretiser uroa/bekymringa

Prøv å setja ord på bekymringa eller uroa du kjenner før du tek saka videre. Når signala er vage kan dette vera vanskeleg. I verktøysmenyen finn du fleire verktøy som kan vera til hjelp når du skal definera bekymringa di.

Kva gjer du?

Del bekymringa di med nærmaste leiar ved første høve. Dersom de avgjer at saka skal takast vidare, avgjer kven som skal oppretta dialog med føresette og barnet/ungdommen.

Ansvar:

Den som eig bekymringa.

Kva gjer du?

Inviter til møte med føresette og barnet/ungdommen og konkretiser bekymringa du har fått gjennom observasjon eller samtalar.

Korleis gjer du det?

• Ver open og reflekter saman med føresette og barnet/ungdommen. Avklar om du har oppfatta signal og opplysningar på rett måte.
• Gjennomfør den “naudsynte samtalen” med foreldre/føresette og barnet. Bruk samtalemalen under Tilhøyrande verktøy.
• Er det grunn til vidare oppfølging skal det informerast om føremålet med stafettlogg. Gje ei kort forklaring på kva stafettloggen er, korleis den kan styrka samarbeidet, og bidra til oversikt over tiltak og avtalar.

Handtering når føresette takkar nei til stafettlogg

Dersom føresette vel å ikkje nytta stafettloggen etter informasjon, er det viktig å møta dette med respekt openheit og god dokumentasjon. Skjema “Nei til stafettlogg”(må lagast og døypast) må fyllast ut.

• Respekter valet – Føresette har rett til å takke nei, og dette skal aksepterast utan press eller overtalelse. 
• Dokumenter avslaget – Registrer i interne system at stafettloggen er tilbydd, men avslått. Noter dato og eventuell grunngjeving dersom den er oppgitt. 
• Oppretthald samarbeid på andre måtar – Bruk alternative kommunikasjonsformer som møtereferat, e-post eller telefon for å sikre at føresette framleis er informerte og involverte. 
• Hald døra open – Informer om at dei når som helst kan ombestemme seg og ta i bruk stafettloggen seinare. 

Ansvar:

Den som eig bekymringa saman med næraste leiar.

Kva gjer du?

I den nødvendige samtalen må du avklara saman med føresette og barnet om det er behov for vidare oppfølging.

Korleis gjer du det?

• Viss behov for tiltak i eigen eining: gå vidare til nivå 1 i handlingsrettleiaren
• Behov for å kopla på andre tenester: gå til nivå 2 i handlingrettleiaren
• Få samtykke til samarbeid med andre og gje informasjon om stafettlogg (under Tilhøyrande verktøy)
• Bruk mal for møtereferat og dokumenter kva som er gjort og skal gjerast vidare.

Ansvar

Den som følgjer opp saka, saman med leiar.

Dokumentasjon:

All dokumentasjon på Nivå 0 skal skje i eige fagsystem. Dersom det er behov for vidare oppfølging på Nivå 1 og oppover skal stafettlogg nyttast i samhandlinga mellom dei ulike tenestene og heimen. Det er stafetthaldar sitt ansvar å koordinere oppfølginga kring barnet, men alle involverte partar sitt ansvar å bruka stafettloggen aktivt.